Alanus (engen) kommer til meg. Han sier: "All pris være Jesus."
"I dag minnes dine landsmenn de døde ved å besøke kirkegårder og pyntes gravsteder med flagg, blomster osv. Men det jeg har kommet for å vise deg burde endre alle menneskers syn på livet etter døden hvis de tar imot denne visjonen av skjærsilden med ærlige hjerter."
Deretter fører han meg, mystisk, langs en sti som ser ut til å være dekket av bærbusker. Vi går opp en liten bakke og han ber meg om å stå ved siden av ham på kanten av et steinete klippesprang. Han beveger seg med en svingende armbevegelse, og under oss er det et stort dalføre. På ett ende er store flammer. Det ser ut som mennesker i silhuett hopper opp og ned i disse flammene. Der er høye rop om nåde og skrik av smerte, men dette lindre ikke lidelsen.
Alanus sier, "Dette er sjelene som trenger mest bønner og offer. Dette er den laveste delen av skjærsilden--den delen nærmest Helvete selv. Mange lider her, for ingen ber for dem. De ble sett på som 'gode'--noen endog 'hellige'--i sin levetid, men det var bare en fasade. Mange prester er blant disse fattige sjelene, fordi de ikke var trofaste mot kirkens bud."
"Der er dem som løy om andre og ødela deres rykte. Dette er dem." Han viser meg sjeler som får smeltet bly helt ned i halsen sin. Det brener hull gjennom nakken, men stopper ikke opp. På en hyll rundt denne ilden står mange engler--flere enn jeg kan telle. Alanus sier, "Dette er vaktenglene til disse fattige sjelene som blir renet på dette nivået. Gjennom all denne lidelsen er sjelenes største prøvelse skillelsen fra Gud."
Jeg så sjeler som synes å ha kjøttet sitt smelte bort. Dette var også uendelig. Alanus sa, "Dette er dem som var skyldige i kødets synder."
Vi flyttet videre for å se neste nivå. Det synes å være noe som ligner vann som blir helt ned på ilden slik at flammene ble mindre--ikke så intense. Alanus sa, "Blod og vann fra Jesu Side strømmer kontinuerlig over sjelene på dette nivået." Sjelen lider, men all deres lidelse synes mer
lik, og for noen grunn syntes sjelene mere enhetlige. De hadde hendene reist mot et åpning. De syntes å be om nåde. Alanus fortalte meg, "De lider intenst fordi de ikke er i Guds nærvær."
Vi gikk videre til noe som syntes å være en mye bedre område. Disse sjelene så mer ut som mennesker, men de var grå. Alanus sa, "Dette er dem som står nærmest Paradiset. De er nesten fullstendig renet. De trenger kanskje én messe, eller ett rosarium; kanskje éne Vår Fader for å komme inn i evig glede."
"Så ser du, det er ikke dekorering av graver som sjeler, lenge døde, roper etter. Mange tilbringer lange århundrer i Skjærsilden, fordi deres kjære tror de er i Himmelen. Hvis du ber og ofrer for disse hellige sjelene, vil de hjelpe deg nå og ved døden din."
"Gjør det kjent."