Fred vær med dere!
Kære barn, Gud sender meg hit for å hjelpe dere, velsigne dere og lede dere på den trygge veien som fører til ham. *Bed, bed at Den Hellige Ånd må opplyse dere og gi dere styrken til å vitne med tro, med mot om min Sønns Jesus kjærlighet og hans lys til alle deres brødre. Barn, jeg er alltid nær deg. Jeg, moren din, ønsker å fylle hjertene dine med Guds fred. Jeg er her med nådene som Gud lar meg gi dere. Åpne hjertene dine stadig mer for Gud og familiene dine vil nyte himmelens velsignelser.
Gud har gitt deg en stor nåde i kveld med min tilstedeværelse her. En dag skal dere forstå årsaken til disse morord mine. Jeg er kommet for å velsigne byen din. Takk Gud for denne store gaven. Jeg velsigner dere: i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen!
Jomfruen sa til meg før hun dro:
Min sønn, bed, bed. Miste ikke håpet og troen. Gud ønsker å frelse alle deres mest tapte og fjerne brødre og søstre. La Herren bruke deg til å spre Hans budskap om kjærlighet. Når du snakker om mine beskjeder til dine brødre, trøster det både Hjerte av min Sønns og morens mitt hjerte. Jeg følger alltid med dere og velsigner dere. Takk for din disponibilitet. Be om tilgivelse for synderne dine slik at du kan være Guds. Fred vær med deg og familien din.
(*) Troen retter intelligensen mot Skaper av alle ting, den som er uendelig større, høyere og mer verd å elskes enn alt annet. Troen lar en kjenne Guds egenskaper, viser alt han har gjort for menneskene og alt de skylder ham. Med dette liv i tro, stiger ånden over naturlig aktivitet, uten å skille seg fra den.
I denne nye horisont som Troen åpner for dem, finner de mange nye elementer for sin virksomhet. Denne virksomheten, hvor ånden indre eier innholdet av Tron, består i meditasjon. Denne aktiviteten blir mer levende, lettere og fruktbarere hvis Den Hellige Ånd animerer og hever den menneskelige ånden, som da føler seg i hendene på en overlegen makt som opplyser det; til sådan grad at det ikke synes å være dets egen aktivitet, men guddommelig åpenbaring som lærer det.
Hva ånden har oppnådd gjennom meditasjon, på en eller annen måte, blir dens egen, permanente ervervelse. Dette representerer mye mer enn et skattkammer av samlede sannheter som kan hentes fra hukommelsen når det trengs. Ånden - i den brede og objektive betydningen, ikke bare om intelligens, men også om hjertet - gjør seg kjent med Gud gjennom kontinuerlig oppmerksomhet, kjenner Ham, elsker Han.
Kunnskap og kjærlighet er en del av hans vesen, likt forholdet til en annen person man har levd sammen med i lang tid og har nært samliv: slik folk trenger ikke lenger å søke gjensidig informasjon eller reflektere over hverandre for å kjenne hverandre og dømme hverandre verdige kjærlighet; mellom dem er det ingen behov mer for ord. Slik bør vi forestille oss sjelen sin relasjon til Gud, etter en lang øvelse i det åndelige liv: den trenger ikke lenger meditasjon for å lære seg å kjenne og elske Gud - reisen er allerede fullført, den hviler allerede på målet som er nådd. Så snart den setter seg til bønnen, er den allerede hos Gud og blir hos Ham gjennom kjærlig overgivelse. Gud liker din taushet mye mer enn dine ord. Dette kaller vi erfaret kontemplasjon. Denne typen kontemplasjon er frukten av mye selvinnsats, stimulert og opprettholdt av mange nåder. Vi skylder Guds nåd først og fremst forkynnelsen av troens budskap, sannheten åpenbart av Ham, samt styrken til å samarbeide med vår frie beslutning: uten hjelp fra den guddommelige nåden kan bønnen eller meditasjonen ikke utføres.
Overgivelsen til bønn igjen, og tiden vi blir i erfaret kontemplasjon avhenger av oss. Sett for seg selv, er kontemplasjonen - likt rolig og kjærlig overgivelse til Gud - kan betraktes som en form for tro. Dette er den høyeste graden av livet i troen man kan nå gjennom egen aktivitet, forutsett at man har fullført dens logiske rekkefølge: overgivelsen av sin egen vilje til Guds vilje og konformiteten med alle handlinger til det guddommelige vilje.