Det hadde vært flere måneder siden Vår Frue sist dukket opp i Itapiranga. Som hun ba meg, ofret jeg Gud sakrificiet av ikke å se henne i tre måneder. Jeg gråt mye, for smerten jeg kjente i hjertet ved ikke å se henne var svært stor.
Ingen kan forestille seg denne smerte og hvor meget dette kostet meg. Noen ganger, om morgengryet, sto jeg opp og gikk til alteret i stuen hjemme og falt gråtende for hennes bilde. Jeg ba ham om styrke til å gjøre Guds vilje og gå dit han hadde bedt meg ofre sakrificiet for frelsen og konverteringen av sjeler. Smerten jeg kjente var litt som smerte de fordømte føler i helvete ved aldri igjen å kunne se Guds vakre ansikt og miste hans nærvær. Jeg lidd for å redde mange sjeler fra veien som fører til helvete, ellers ville mange sjeler lidt mye mer enn jeg led i de evige flammene bort fra Gud og hans lys.
Etter tiden bestemt av Gud var over, ble det ved en indre lokusjon meddelt meg, etter Guds beslutning, at jeg skulle gå til et visst gravsted i byen, foran graven til Brødrene Michelangelo, for å be for sjelene i skjærsilden og be om hans forbønn hos Gud for gjennomføringen av Vår Frues planer og for en viss bevægelse.
Ankommet dette gravstedet, begynte bare to venner å be rosariet, og ved slutten på det siste mysteriet se, igjen kunne jeg se det vakre ansiktet til Vår Frue, som dukket opp for meg ledsaget av min bror Quirino, som var på hennes venstre side og
Brødrene Michael, som var på hennes høyre side. De begge så vakre ved siden av Vår Frue, men hun hadde en større skjønnhet som ikke kan forklares med ord eller tenkes seg. Med sin morlige og kjærlige blikk sa den hellige jomfru til meg,
Mine barn, be alltid for sjelene i skjærsilden, for det er en handling av barmhjertighet å be for de døde, fordi Gud ønsker at alle skal være forenet med ham i paradisets herlighet. Kom alltid hit til dette stedet (gravsted) og be for de mest trengende og forsømte sjelene. Husk at jeg lærte deg det i Itapiranga. Se hvor mange sjeler som er blitt reddet ved dine bøner...
På dette øyeblikket dukket det opp en stor mengde sjeler ved siden av og bak Vår Frue, som var blitt reddet på grunn av våre bøner, men også bare fordi hun hadde dukket opp der akkurat nå i dette gravsted. Denne scenen var svært vakker. Alle sjelene var glade, kledd i hvite kapper. Vår Frue sa:
Lev mine budskap. Hvis du lytter og lever alt det jeg har lært deg vil du finne veien til helgenhet og ved å leve helgenhet, når livet er over, vil dere bli ført direkte fra denne verden inn i paradiset uten å måtte gjennom purgatoriet. Takk for at dere var her og for bønnene dine.
Min sønn, takk for din svar på min oppfordring. Vær klar over at etter dette besøket mitt kommer jeg igjen den 15. september, dagen da mine sorger feires og huskes. Jeg kommer for å fortelle deg noen hemmeligheter fra mitt Hjerte. Vent på mitt besøk! Fra denne plassen velsigner jeg deg og hele menneskeheten: i Navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen.