St Charbel viste seg for meg hjemme.
Jeg spurte: «St Charbel, kan du være så snill å velsigne beinet mitt? Jeg føler at jeg kanskje fornærmer Herren hvis jeg ber om det, men siden du er så nær Herren, kan du kanskje si et lite ord for meg og be ham om å helbrede beinet mitt.»
Han sa: «Valentina, jeg led også på jorden, vet du, for min Herre. Du lider — men det er ikke forgjeves. Til rett tid vil Herren helbrede deg.»
«Valentina, når skal du komme og besøke meg? Det hadde vært så hyggelig om du kom på besøk til meg.»
Jeg svarte: «Å, St Charbel, jeg tenker alltid på det, men får aldri sjansen til å komme.»
«Jeg håper snart,» sa han.
«Vær modig, vi vet det alle sammen og vi ber alle for deg. Vi er alle forent. Miraklene som skjer gjennom meg, er ikke meg, det er vår Herre Jesus som virker gjennom meg.»
Jeg sa: «Så mange millioner mennesker ber til deg, og mange mottar helbredelse og hjelp. Det er så mange syke mennesker i verden.»
Han var så lykkelig, strålende, veldig ung og vakker.
St Charbel vil at jeg skal besøke helligdommen hans i Sydney, hvor relikvien av første grad blir oppbevart.