Vår Frue ventet på meg i kapellet. Hun var iført blått og hvitt, flytende i en tåke. Hun hadde en krans av stjerner over Hennes Hjerte og holdt et rosar. Hun sa: "Ser du hvor lenge jeg har ventet på deg, men likevel var jeg med deg til messe? [Jeg hadde nettopp vært til messe.] La oss begynne. Jeg forteller deg at Guds barmhjertighet strekker seg fra tid til annen og er over dem som særlig ikke nøler å tilgi. Det ligger ikke i min kall til helgenhet å peke fingeren på en annen, men å dømme ditt eget hjerte i Hellig Kjærlighet. Uenigheter blir alltid akseptert i hjertene først Min engel, før det er splid i verden. Alvorlig forteller jeg deg at hjertene som en gang hørt min kall til omvendelse og tok heed, har blitt lukevarme. Noen av disse besøkte mange av mine oppdragssteder, leste mange bøker og bad mange rosarier. Igjen kaller jeg på deg å se at nåværende øyeblikk er din frelse eller din forderve i henhold til ditt tilbøyelighet mot Hellig Kjærlighet. Videre kommer jeg for å fortelle deg, Min budbringer, at denne sesongen i naturen vil speile Sesong av Prøvelser du nå opplever. Noen avlinger blir vannet ned og andre tørket ut. Dette speiler troen som er i hjertene. Min Søn sørger over uaktelse for den Evige Fars Bud. Sabbaten blir vanhelliget; Kirke lov ignoreres; Liv dehumaniseres; Verdier blir forvirret. Min kall til helgenhet spotter og kompromitterer. Min Søn ønsker hjertene å være mønstret i Hellig Kjærlighet. Sjeler som dykker seg selv inn i Flammen av Hellig Kjærlighet, det er Mit Hjerte, vil bli beskyttet mot fiendens onde planer gjennom introspeksjon om sin egen helgenhetstilstand. Jeg ønsker å skape en conflagration av denne Flamme i verden gjennom Mine ord til deg. Du skal gjøre dette kjent for alle Mine små barn. Pris være Jesus. Alleluia."