Engelen kom i morges og tok meg med til skjærsilden for å hjelpe de hellige sjelene. Da vi kom ut derfra, gikk engelen og jeg opp en bakke og kom til en liten hvit stolpe. Vi satte oss på bakken, og sammen med oss var det noen hellige damer.
Engelen sa: «Valentina, se opp.»
Jeg så opp og så himmelen åpne seg. Jeg så at ting ble gjort i stand, og så kom det ned.
Engelen sa: «Strekk ut hånden din.»
Idet jeg strakte ut hånden, så jeg en stor hvit pakke som dalte ned, med et blått kors på toppen.
Engelen sa: «Gud Faderen har sendt deg en pakke.» Jeg tenkte at kanskje Gud Faderen sendte meg noe for beinet mitt, fordi jeg hadde spurt Ham om når Han ville helbrede det.
Den veldig store pakken landet i min utstrakte hånd. Den var veldig lett og pakket inn i mykt, hvitt papir. Jeg la den på bakken og tenkte: Å, det blå korset er den hellige mors farge. Det blå korset var ganske bredt med gullkant.
Jeg åpnet den ikke med en gang. De spurte alle sammen: «Skal du ikke åpne den og se hva det er?»
Til slutt åpnet jeg pakken og fant en liten, kvadratisk brun flaske med noe inni. Jeg lot innpakningen ligge igjen og tok med meg flasken.
De spurte meg: «Hva er i den?»
Da jeg åpnet flasken og så oppi, så jeg rispuff med melk!
Vi lo alle sammen. Gud Faderen hadde laget en liten spøk med meg.
Jeg sa: «Det er vel riktig.»
«Men det er fra himmelen, så det er veldig dyrebart. Gud Fader spøkte litt med deg for å muntre deg opp,» sa de.
Så fortsatte jeg å gå sammen med engelen. Da vi svingte rundt et hjørne, møtte vi plutselig to kjemper, en mann og en kvinne med lys hud, kledd i lange hvite kapper med beigefargede dekker. De var over to meter høye. Da jeg sto ved siden av dem, følte jeg meg veldig liten og ble redd. De så på meg, men sa ingenting, og gikk forbi mens de holdt hender. Da jeg snudde meg, så jeg at begge hadde vakkert, langt, askeblondt og glansfullt hår.
«De er så høye,» sa jeg til engelen.
Engelen forklarte: «Valentina, visste du at det i forhistorisk tid levde kjemper på jorden for veldig, veldig lenge siden? Noen av dem var gode, og noen var ikke det. Etter mange århundrer ble menneskene mindre.»