Mine barn,
takk for at dere samles i bønn og for at dere lytter til Min kall i deres hjerter.
Mine barn, jeg hører ofte at mange av dere lengter etter mange gaver, men Gud har gitt dere to spesielle gaver: den ene er intelligens, og den andre er samvittighet.
Dere trenger intelligens for å skille godt fra ondt; ellers ville Guds lover alene vært nok for dere. Dere er i stand til å vite hvilke handlinger som fører mot Gud og hvilke som fører mot Satan.
Han har gitt dere en samvittighet, som er Guds ord i dere, og dere vet bevisst hva som er rett og hva som er galt.
Og så har Han gitt dere frihet. Så jeg spør dere, barn: har dere de rette verktøyene for å gå mot evig liv, eller ikke?
Gjør bruken av disse gavene til deres prioritet og be om ingenting annet, for hvis dere unnlater å bruke dem, kan det være farlig for alle, siden mange mangler ydmykhet.
Jeg elsker dere og er nær dere.
Nå velsigner jeg dere, i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.
Refleksjon over meldingen:
Vår Frue viser tilbake til den endelige beretningen om pinsen for å dele en tillit med oss: mange, sannsynligvis etter å ha hørt forrige søndags ordliturgi, ba henne om å motta «mange gaver» (St. Paulus lister dem opp i sin første brev til korinterne, kapittel 12).
Likevel glemmer vi to grunnleggende ting:
– det første er at Herren gir disse åndens manifestasjoner for det felles beste, for å tjene våre brødre og søstre, ikke for å øke vår berømmelse, vår suksess eller vår stolthet;
– det andre er at vi allerede besitter svært viktige guddommelige gaver som representerer vår dypeste essens.
Her er de:
– intelligens, som hjelper oss å tolke virkeligheten og forstå hvilke handlinger som fører til lykke og kjærlighet, og hvilke som i stedet fører til Satan;
– samvittighet, som er den mest intime og hellige delen av et menneske (deres hjerte), der Gud taler til dem. Mens intelligens hjelper oss å forstå hva som er godt eller ondt i det abstrakte, gjør samvittigheten det mulig for oss å ta konkrete valg, å gjøre det rette, eller å advare oss hvis vi gjør noe galt;
– til slutt, frihet, som er den største gaven. Det er evnen til bevisst og frivillig å velge det gode. Det betyr ikke å gjøre hva man vil.
La oss undersøke våre samvittigheter, fordi Vår Frue ikke ser ydmykhet i våre hjerter, og før vi foretar oss noe, la oss spørre oss selv: Gjør jeg noe som er behagelig for Gud? Hvordan ville Jesus oppført seg i mitt sted, i denne spesifikke situasjonen?
Kilde: ➥ LaReginaDelRosario.org